Drueplanten

«Man lager ikke god vin av dårlige druer»

Det er mye som skal til for å lage god vin. I dette innlegget skal jeg snakke om den mest brukte vinplanten og

Hermitage La Chapelle fra Jaboulet over Rhône elva
Hermitage La Chapelle fra Jaboulet over Rhône elva

hvilke faktorer som spiller inn for å lage god vin.

 

Drueplanten og fotosyntese

Drueplanten omdanner energien i sollyset til kjemisk bundet energi og organisk materiale.

Det viktigste for drueplanten er å kunne utnytte på best mulig måte sollyset som er nødvendig for vekst og modnings perioden.

Drueplanten og klima

Klimaet som påvirker fotosyntesen og modningen av

Druen kan være delt i 3 grupper:

  • Makroklima: det overordnede klima som meteorologene kan regne seg frem til. Et eksempel på en region er Toscana.
  • Mesoklima: det stedlige klima som påvirkes av for eksempel soleksponering, kystnærhet, og dreningsforhold. Et eksempel er en del av en region som den nordlige delen av Rhône.
  • Mikroklima: det snevre klima rundt drueklasene på busken. Dette klimaet påvirkes av løvverket og beskjæringsteknikker.

Vitis Vinifera

Innen vinplantene finnes det flere hundre enkeltstående arter, men bare 50 er viktige i forbindelse til vindyrking.  Ca 25 arter utgjør hovedvolumet av druer man bruker til å lage vin. Vitis Vinifera er den viktigste av disse plantene.

  • Vitis vinifera er latinsk og betyr ”planten som gir vin”.1-4
  • Denne arten utgjør 99% av vinproduksjonen på 8 millioner hektar. Det gir en produksjon på 300 millioner hektoliter.
  • Denne arten inneholder mange av de mest kjente vinplantene som Chardonnay, Sauvignon Blanc, Riesling, Cabernet Sauvignon, Pinot Noir og Syrah.
  • Botanisk klassifikasjon: Slekt: Vitis (noen resistente mot phylloxera vastatrix)Varietet/druesort: Ex. Pinot Noir
  • Klon: Brunello, Sangioveto, Prugnolo
  • Art: vinifera (alle kjente druesorter)
  • Familien: Vitaceae eller Ampelidaceae. 700 arter, stort sett bare slyngplanter.

Rotstokk

I dag er drueplanten fordelt i to deler: Vitis vinifera som bærer drueklassen og rotstokken som inneholder rotsystemet. Grunnen til dette er at en vinlus kalt Phylloxera så godt som utryddet alle vinrankene i Europa på slutten av 1900 tallet, smittet av Amerikanske vinranker som kom til kontinentet ved hjelp av ivrige botanikere. Fordi Amerikanske vinranker er så godt som resistente til Phylloxeralusen kan den brukes i Europa.

De fleste rotstokkene som blir brukt i dag er en krysning (hybrid) mellom de forskjellige artene fra USA: V.berlandieri, V.riparia, V.rupestris. Eks: V.berlandieri X V.rupestris= rotstokken SO4  (Sélection Oppeinhem N°4). Rotstokken som blir brukt varier i forhold til type jordsmonn. Rotstokken er podet sammen med V.vinifera (druesorten). Sammen kommer de til å forme drueplanten.

 

Jean Yves Lingner