Whisky

Whisky er brennevin fremstilt av forskjellige sorter korn. Skotsk whisky, som er mest populært i Europa, er som regel en blanding (blend) av maltwhisky og grainwhisky.

Maltwhisky fremstilles av maltet bygg. Bygget fuktes, begynner å spire, og tørkes enten over røyken av brennende torv, eller med varmluft. Deretter brygger man øl av kornet, og ølet destilleres så to ganger i et destilleringsapparat som kalles «pot-still». I noen destillerier kan pot-stillene være ulike og de betegnes wash still og spirit still. Rene, skotske maltwhiskyer har siden 1990-tallet fått økt popularitet.

Grainwhisky er basert på en blanding av flere kornsorter, blant andre hvete, rug og mais. Grainwhisky destilleres én gang og rektifiseres, noe som gir en nøytral sprit.

For at produktet skal kunne kalles whisky må det lagres i minimum tre år på eikefat, og ha et alkoholinnhold høyere enn 40 volumprosent. Lagring opptil 50 år kan forekomme som kuriositeter, mens 21 års lagring vanligvis er den øverste grensen.

Skotsk whisky kommer fra distriktene Highlands (herunder blant andre Jura, Orknøyene og Skye), Lowlands, Speyside, Campbeltown og Islay
. Hvis kornet er tørket over torvrøyk, får whiskyen et utpreget røykpreg, noe som ikke forekommer hvis kornet er tørket med varmluft.

Irsk whiskey som produseres av bygg, destilleres tre ganger og har som regel ingen røykkarakter.

Mest kjent blant de amerikanske whiskeyene er bourbon fra Kentucky, fremstilt av minst 51 prosent mais. Rugwhisky fremstilles både i Canada og USA.

Whisky har de siste årene blitt en svært populær drikk, og nye whiskydestillerier har blitt etablert over hele verden, blant annet i Norge.